Med 67 dager igjen til vi setter nesa sydover mot Europa og Paris, så ruller kilometerene inn på triptelleren. Beina og kroppen begynner å fungere for alvor, etter en lang vinter med innendørs med pyramideintervaller på spinningsykkel. Sitter til og med i trekklaget fra tid til annen når vi er ute på langturer med laget. Den så jeg ikke komme da jeg startet på dette prosjektet i fjor høst (med skrekkblandet fryd).
For de som ikke vet hva trekklag er, så er det de rytterene som sitter foran i feltet og trekker resten av laget framover. Vi bytter på å ligge helt først som er den tyngste jobben over tid, kjører rulle som det heter.
I tillegg til å sykle med Team Rynkeby Oslo 2019, så har jeg vært heldig å få være med på turer sammen med ryttere som har deltatt før, og lært veldig mye av de. Nye og gamle rynkere på tur, en gang rynker, alltid rynker forteller de. Fantastisk moro å være med på.
Snitthastigheten begynner å øke og på noen turer har vi faktisk ligget godt over «Rynkeby-snittet» vi skal ha på turen til Paris. Det lover godt. Hittil har jeg bare hatt veldig gode opplevelser på gul sykkel og i gul drakt. For en gjeng, sier jeg bare !
En av mine medryttere tar en for laget neste uke og skal for sykle fra London til Paris Onsdag-Lørdag neste uke. Det er også en veledighetstur i regi av hennes arbeidsgiver, som git minst kr 50.000,- til barnekreftsaken. Bøyer meg i hatten.
Jeg begynner faktisk å få litt selvtillit, og tro på at turen fra Oslo til Paris går an å gjennomføre på 2 hjul. Gleder meg vilt til fortsettelsen, dette er GØY !!
På vei til Paris 2020 